ER DU EN MAXIMIZER ELLER EN SATIFICER?

Eller vet du ikke hva disse begrepene betyr?

Det gjorde ikke jeg heller før jeg satt på flyet til Gran Canaria for en tid tilbake.

I mangel på annet enn faglig lesestoff, falt oppmerksomheten min på magasinet ”Scandinavian Traveler” som lå i lomma foran meg. Forsida som lyste mot meg var prydet med stort bilde av Åsne Seierstad der temaet var hennes research for å skrive manus til en film om Utøya.

Bladde først fort gjennom bladet og blikke mitt landet på en artikkel om ”lagom”.

Lagom er svensk, og betyr, akkurat passelig mengde. Men hva er akkurat passe?

Dette nye ordet kommer kanskje som en følge av økt fokus på miljø og en generasjon som syns eldre generasjoner over har samlet alt for mange ting, blant annet?

Jeg har ofte tanker om at mange av pasientene som kommer til meg, kommer fordi har kjempestore forventninger til hvordan livet, parforholdet, foreldrerollen, vennskapet, jobben skal være.

For veldig mange svarer ikke livet til disse forventningene. Dette gjør at de sjelden opplever å være tilfredse, det er alltid noe nytt å strekke seg mot. De opplever sjelden mestringsfølelse, som er viktig for at vi skal ha det godt med oss selv og andre.

For noen handler nok dette en personlighetstype som gjør at man har store forventninger til seg selv og omgivelsene og derfor vanskelig kan tillate seg å oppleve tilfredsstillelse.

Mens andre har laget seg et urealistisk drømmebilde av hvordan partneren, barna, hjemmet, feriene skal være. For å prøve å leve opp til dette, blir livet bestående av et jag og et stress som på sikt kan påvirke helsa negativt.

I parforhold vil forventningene vi har til partneren ofte være uuttalte, noe som forhindrer partneren å respondere på forventningene. Partneren har hverken mulighet til å oppfylle forventningene, eller diskutere dem.

Dette er ofte en kilde til tilbaketrekning og fiendtlighet i et parforhold. Paret kommer ofte fra ulike kulturer, og vi har en tendens til å forvente at sånn som det var/er mellom mine foreldre, sånn er det naturlig å ha det i mitt forhold også.

Jeg forundres ofte over hvor lite av forventninger som blir diskutert. Kanskje enda viktigere hadde det vært, å diskutere hvilke behov og forventninger vi ikke kan forvente å få tilfredsstilt av partneren eller i forholdet.

Et problem som går igjen er at den ene parten jobber for mye, mens den andre opplever å ha alt ansvaret i heimen hengende over seg. Som regel er dette i tillegg til full jobb. Når de da søker hjelp, sier den andre parten ofte: Ja, men jeg gjør det jo for familien, for at vi skal ha råd til hytte, dyre ferier, fint hus, etc. men dette har aldri vært et tema paret har snakket om. Slike u-uttalte forventninger og valg kan ha store konsekvenser for hvordan parforholdet utvikler seg.

Tidligere hadde vi forventninger om at et parforhold skulle gi oss økonomisk trygghet, barn og felleskap, men i dag skal partneren fylle så utrolig mange funksjoner: fortrolig venn, elsker, med-foreldre, treningspartner, lekekamerat, terapeut og så videre.

Eli Finkel, en amerikanske psykolog som har forsket på dette, mener at det blir et alt for omfattende krav til hva et parforhold skal inneholde. Dette er bare et område, men det handler også om materiell standard, barn, jobb, mulighet til selvutvikling, fritidsaktiviteter, osv.

En amerikansk undersøkelse viser at de forventningene vi har til hva barna våre skal delta på og utrette, gjør at vi har aldri brukt så mye tid på foreldrerollen, samtidig som vi aldri har tilbrakt så lite tid sammen med barna våre. Dette burde kanskje være grunnlag for refleksjoner?

Vi vet at mennesker som stresser mye, sover dårligere, får oftere angst, depresjon og smertetilstander, immunforsvaret blir dårligere, osv.

Det er her begrepene maximizers og satificers kommer inn.

En maximizer har klare mål om hvordan livet skal være, vil ha det en elsker, mens en satisficer elsker det en har.

En maximizer vil kunne oppleve stress hver gang de ikke får det de ønsker seg, mens en satificer vil kunne glede seg over livet som det er. Å ha et bevisst forhold til forventningene våre, vil også gi oss mindre skuffelser over det vi ikke har oppnådd i fortida, og mindre stress med tanke på framtida. Dette vil frigi tid til oppleve livet her og nå og gjøre det lettere å gå inn i satisficer-rollen, oppleve mindre stress og mer tilfredsstillelse. Mens andre har laget seg et urealistisk drømmebilde av hvordan partneren, barna, hjemmet, feriene skal være. For å prøve å leve opp til dette, blir livet bestående av et jag og et stress som på sikt kan påvirke helsa negativt.

Å ha et bevisst forhold til forventningene våre, vil også gi oss mindre skuffelser over det vi ikke har oppnådd i fortida, og mindre stress med tanke på framtida.

Nyeste kommentarer

13.08 | 09:08

ja

08.07 | 10:15

Nydelig ord og gode refleksjoner. Gleder meg til å se deg igjen. Norsk fjordlandskap er også et godt sted for ettertanke etter et langt liv og en mer begrensa tidshorisont framover.

07.07 | 22:33

Tusen takk Kristin! Mange gode tanker som jeg tar med meg.Har aldri reist aleine på ferie, vil tro at en kjenner mer på egne følelser da, ensomheten og kontrastene til livet en lever. Sikkert sunt det

07.07 | 22:26

Heia Kristin.
En tankevekkende og godt beskrevet situasjon mange kjenner seg igjen i, men som kan være vanskelig å si med ord. Mange er alene i en «overfylt verden det alle har noen».

Del denne siden