ACT - AKSEPT OG FORPLIKTELSESTERAPI

For 2-3 år siden deltok jeg i et kurs ved St. Olavs hospital i en metode som heter ACT.

Jeg hadde hørt lite om dette før, men ble fristet av kursinvitasjonen. Det er jeg i ettertid glad for, for jeg kan vel nesten si at jeg ble hektet på metoden.

ACT - Acceptance and Commitment Therapy, eller aksept og forpliktelsesterapi (eller aksept og engasjementsterapi ), som det heter på norsk, er en tredjegenerasjons kognitiv terapi. Det er en retning innen kognitiv terapi eller atferds orientert kognitiv terapi som blant annet vektlegger oppmerksomt nærvær (mindfulness) som metode.

Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet, og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet.

I ACT anses alle forsøk på å kontrollere eller å unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser til å føre til enda mer smerte. Det fører til at vi bruker mye energi og ressurser på å prøve å unngå å tenke på eller konfronteres med det som er vondt og vanskelig, noe som oftest resulterer i at det negative får veldig mye fokus, og stenger for andre og bedre opplevelser i livet.

Ved å gi slipp på denne kontrollen kan du oppnå ”psykologisk fleksibilitet” der du lærer deg å være tilstede her og nå, og å se situasjoner utenfra, eller fra andre vinkler.

Aksept handler om å kunne leve med og ikke motarbeide eventuelle skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker. Det vil si at vi må lære oss å se på det som er sårt og vondt som en naturlig del av livet, som når vi tør å kjenne på det, blir det mindre farlig. Det betyr ikke at vi må lære oss ”å elske vår skjebne”, men vi må forholde oss til at det er en del av livet.

Hva kan vi gjøre for å få det best mulig i den situasjonen vi er i, hvis vi ikke kan endre selve situasjonen? Dette kan åpne for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av våre verdier.

Dette krever en bevisstgjøringsprosess, der vi må bruke litt tid på å reflektere over hva er det som er viktig for oss i livet.

Vi må stoppe opp, tenke og bruke våre verdier som kompass på veien vi går.

I jobben min, både som fysioterapeut, samtaleterapeut og parterapeut, opplever jeg at mange bare ”lar livet skje”, uten å ta stilling til om det er dette de ønsker.

Vi går i våre vante mønster, har våre innøvde måter å reagere på og stiller sjelden spørsmål om dette er noe jeg vil eller ønsker. "Det er jo sånn jeg vanligvis gjør det!"

En behandling med ACT som metode, handler om å hjelpe deg å få klarhet i hva du ønsker å stå for i livet.

Hva betyr mest for deg – i hjertet ditt, men også i det store bildet.

Behandlingen hjelper deg til å gjøre endringer som gjør at du opplever at livet er mer meningsfullt. Du lærer deg ferdigheter for å håndtere vonde tanker og følelser, som gjør at de får mindre påvirkning på livet ditt.

Av og til går vi oss bort i tankene våre. Vi tenker at bare det blir sånn eller sånn, så skal jeg gjøre ting annerledes.

Bare smertene blir mindre, skal jeg begynne å trene.

Bare det blir mindre å gjøre på jobben, så trenger jeg ikke å drikke når jeg kommer heim, for å få sove.

Bare partneren min blir litt mer nær og kjærlig, så skal jeg slutte å se porno utover natta?

Det finnes uendelig mange slike tanker og unnskyldninger vi bruker for å slippe og gjøre en innsats for å få det livet vi EGENTLIG ønsker oss.

NOEN SOM KJENNER SEG IGJEN?

I stedet for å ta tak i det som er vanskelig, legger vi skylda over på noe utenfor oss selv.

Som fysioterapeut, jobber jeg med pasienter med mye smerter. Dette påvirker livet mye. Det samme gjelder for psykiske lidelser. Noen er villig til å prøve nye ting for endre situasjonen, mens andre mener de ikke kan gjøre noe, da ALT gjør smertene (eller andre problemene) verre.

EN ACT-ØVELSE som jeg ofte bruker til pasienter med langvarige smerter:

Hva har du prøvd for å redusere eller kontrollere smertene dine?

Kort-tids resultater: Ble symptomene redusert?

Lang-tids resultater: Kom du nærmere slik du ønsker å leve livet ditt?

Hva forteller din erfaring deg?

På denne måten får vi ryddet i situasjonen. Det samme kan gjøres i forhold til angst, depresjon og andre psykiske problemer eller i et parforhold som ikke lenger fungerer bra.

Når vi har ryddet opp i tidligere tilnærminger og kanskje fått oversikt over hva det er i livet som opprettholder smertene eller problemene, lager vi en plan eller et mål.

Det er lurt å begynne med små steg, og å tenke over hvorfor det er dette målet du ønsker.

Så må du se på hva det er rundt deg som påvirker deg i positiv eller negativ retning og bli bevisst på det. Hvis det blir vanskelig, kan du bruke noe som heter ”Choicepoint” (dette kan du finne på youtube).

Du blir bevisst situasjonen og valgene du har, og tar et bevisst valg.

Du kan godt velge å bevege deg bort fra målet ditt, men da er det noe du gjør med åpne øyne, og ikke bare noe som ”ble sånn”.

Det å ta valg som bringer deg i riktig retning, kan være veldig vondt å vanskelig her og no, men du vet at det på sikt gjør situasjonen bedre.

Og av og til er det veldig lett å ta en avgjørelse som akkurat no er lettvint (unngår konflikter, gir etter for umiddelbar lyst eller behov, får understreket at DU bestemmer…), men som på sikt gjør at du er tilbake i gamle mønster.

ACT kan brukes i de fleste av livets situasjoner:

Som terapi for enkeltpersoner og par, som coaching i forhold til karriere og livet generelt, men også i forhold til prosjekt på jobben.

Og har du først lært det, blir det en livsstil som gjør livet lettere.

Nyeste kommentarer

13.08 | 09:08

ja

08.07 | 10:15

Nydelig ord og gode refleksjoner. Gleder meg til å se deg igjen. Norsk fjordlandskap er også et godt sted for ettertanke etter et langt liv og en mer begrensa tidshorisont framover.

07.07 | 22:33

Tusen takk Kristin! Mange gode tanker som jeg tar med meg.Har aldri reist aleine på ferie, vil tro at en kjenner mer på egne følelser da, ensomheten og kontrastene til livet en lever. Sikkert sunt det

07.07 | 22:26

Heia Kristin.
En tankevekkende og godt beskrevet situasjon mange kjenner seg igjen i, men som kan være vanskelig å si med ord. Mange er alene i en «overfylt verden det alle har noen».

Del denne siden